Utfordringene med en aldrende befolkning er overdramatisert

Bedre helse og ny teknologi gjør at konsekvensen av «eldrebølgen» blir mindre enn antatt. Regnestykker om fremtiden som benytter dagens pensjonsalder og helsetilstand gir unødige bekymringer.

I en kronikk i Dagens Næringsliv hevder Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén, seniorforskere ved Uni Rokkansenteret, at utfordringene med en aldrende befolkning er overdramatisert.  Bedre helse og ny teknologi vil gjøre utfordringene mindre enn antatt.

De fleste bekymringer om «eldrebølgen» knytter seg til at det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist. Dette forholdstallet kalles for forsørgerbrøken. Yrkesaktive er her definert som alle personer i yrkesaktiv alder (20-64 år) og pensjonister som alle personer som er 65 år eller eldre. Ulike regnestykker finnes for forsørgerbrøken, men de har felles at det i dag er omtrent fire yrkesaktive per pensjonist og at om ingen forutsetninger endres, vil det bli gradvis færre yrkesaktive per pensjonist, kanskje så mye som en halvering på de neste 30 årene.

Forskerne ved Uni Rokkansenteret hevder at regnestykker som ikke legger til grunn at forutsetningene endres fører galt av sted. Forsørgerbrøken skjuler flere viktige forhold. Den tar utgangspunkt i at pensjonsalder og helse er stabil. Personer over 65 år regnes som uproduktive pensjonister med et høyt forbruk av helse- og omsorgstjenester. Forskerne legger i stedet til grunn at folk vil stå i arbeid lenger enn i dag, være friskere enn i dag og at ny omsorgsteknologi vil medføre at eldre ikke trenger like mye hjelp som i dag.  Dermed blir forsørgerbrøken vesentlig forbedret i forhold til enkelte av dagens regnestykker.

Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén viser til at en rekke land allerede har hevet pensjonsalderen og vil heve den ytterligere fremover, andelen yrkesaktive over 55 år stiger og pensjonsreformen har som mål at folk står lenger i arbeid.

Ervik og Skogedal Lindén viser til at Vienna Institute of Demography har utviklet et alternativ til den tradisjonelle forsørgerbrøken: Forventet forsørgerbrøk (prospektiv forsørgerbrøk). Her opererer man ikke med et statisk mål for alderdom, men kobler den sammen med forventet levealder. Alle med en forventet gjenværende levetid på mindre enn 15 år er «gamle», alle med mer enn 15 år igjen å leve regnes som «yrkesaktive».  Med denne regnemåten blir ikke økt levealder samme utfordring som når alle over 65 år regnes som «ikke yrkesaktive». Regner man med forventet forsørgerbrøk, så vil det for eksempel være 4 yrkesaktive per pensjonist i Norge i 2045.

Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet tidligere denne måneden ut at pensjonsalderen måtte økes vesentlig om dagens forsørgerbrøk skulle holdes på samme nivå i fremtiden: Barn født i 2013 måtte regne med å jobbe til de var 78 år!  SSB brukte en tradisjonell forsørgerbrøk som premiss for det regnestykket, men vedgikk at forutsetningene kan endres, for eksempel ved at øvre aldersgrenser i arbeidslivet blir fjernet.

Les Rune Ervik og Tord Skogedal Lindéns kronikk her .

Les Seniorportens omtale av SSBs regnestykke her.