Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre inviterte Statens seniorråd og en rekke andre organisasjoner til eldresamråd 24. juni. Formålet var å få innspill til regjeringens eldrepolitikk på områdene eldre som ressurs og trygge tjenester til syke og pleietrengende eldre.
Bakgrunnen for møtet var stortingsmeldingen om Morgendagens omsorg som Stortinget behandlet 17.juni. Jonas Gahr Støres invitasjon lød slik:
«Statens seniorråd har uttalt: ”Det har vært mindre oppmerksomhet omkring alle de positive konsekvensene av en stadig friskere befolkning, og hvordan eldre selv kan være løsningen på mange seniorpolitiske utfordringer, om forholdene legges til rette for det.”. Reformer og nytenking er stikkord for utviklingen av helse- og omsorgsfeltet. Skal vi få til gode løsninger og bedre helse- og omsorgstjenester må vi bruke den enkeltes ressurser og samfunnets ressurser på en bedre måte. Dette vil jeg gjerne ha innspill til på dette møtet. Noen stikkord til diskusjonen:
- Frivillighet – potensial for seniorbefolkningen.
- Et samfunn for alle aldre – bolig, kultur- og samfunnsliv.
- Solidaritet mellom generasjonene.
- Bekjempe aldersdiskriminering.
- Helse- og omsorgstjenester nært der man bor, med lav terskel, jf. erfaringer med samhandlingsreformen.
- En ny pårørendepolitikk.
- Eldre i et flerkulturelt Norge.»
8 organisasjoner deltok
Statens seniorråd møtte ved leder Ivar Leveraas. I tillegg deltok Senter for seniorpolitikk, Pensjonistforbundet, Nasjonalforeningen for folkehelsen v/Demensforbundet, Seniorsaken , Lyst på livet, Norsk Form og Kirkens bymisjon. Hver organisasjon var bedt om å komme med et muntlig innspill på 3 minutter. Kontaktutvalget for innvandrere (KIM) og NOVA var invitert, men deltok ikke.
Statens seniorråds innspill
Ivar Leveraas, ga utrykk for at seniorpolitikk må ses i et helhetlig og sammenhengende perspektiv, og ikke som en rekke hver for seg gode tiltak. Han viste til at øvre aldersgrenser både står i veien for å benytte eldre som ressurs og har uheldige signaleffekter, også utenfor arbeidslivet. Øvre aldersgrenser signaliserer det motsatte av at eldre er en ressurs. Leveraas viste videre til at alder som diskrimineringsgrunnlag har et svakere vern i lovverket enn øvrige diskrimineringsgrunnlag. Det er behov for mer kunnskap og forskning om aldersdiskriminering. En bedre forståelse for fenomenet vil gi bedre verktøy for å bekjempe det.
Han trakk videre fram behovet for satsing på frivillighet. Den bør organiseres og oppgaver fordeles mellom kommuner og frivillige organisasjoner. En rekke kommuner har allerede utarbeidet såkalte frivillighetsmeldinger og har erfaringer å dele.
Leveraas sa at Statens seniorråd i hovedsak var tilfreds med Morgendagens omsorg, men at for at flest mulig skal få bo lengst mulig i egen bolig, så må boligene tilpasses den enkeltes aldring. Det er behov for både informasjon om og støtteordninger til praktiske tiltak for å tilpasse eksisterende boliger. Kommunene og Husbanken må ha en sentral rolle i dette.
Leveraas avsluttet med at man ikke måtte glemme at framtidens eldre også vil bestå av mange med fremmedkulturell bakgrunn. Disse kan ha ulike forutsetninger eller behov enn majoriteten. Derfor kan det være behov for positiv særbehandling for å oppnå reell likebehandling.
Øvrige organisasjoners innspill
Kirkens bymisjon var opptatt av eldresentrenes rolle for å bekjempe ekskludering og isolasjon blant eldre. Eldresentrene er en «må-tjeneste» som kommunene ikke måtte prioritere vekk. Bymisjonen var særlig opptatt av hvordan eldre med innvandringsbakgrunn kan profitere på deltakelse i sentrenes tilbud, men i dag bruker dem i lavere grad enn øvrige grupper.
Nasjonalforeningen for folkehelse var representert ved Demensforbundet. De var særlig opptatt av en god pårørendepolitikk, både i form av adgang til velferdspermisjon, avlastningstilbud og gode opplæringstilbud.
Senter for seniorpolitikk var opptatt av eldre som ressurs i arbeidslivet, og viste til at øvre aldersgrenser er til hinder for fortsatt yrkesdeltakelse. Organisasjonen viste også til at solidaritet mellom generasjoner, ikke betyr at eldre skal gå ut av arbeidslivet for å gi yngre plass, men fortsette å arbeide for å finansiere velferdsstaten.
Norsk Form viste til behovet for nye innovative løsninger i eldreomsorgen, både i form av nye teknologiske løsninger og i forhold til fysisk plassering av nye omsorgstilbud. Organisasjonen talte varmt for at planleggingen av omsorgsboliger og sykehjem må ses i sammenheng med planlegging og utbygging av kommunenes øvrige tilbud. Boliger og tilbud for eldre bør samlokaliseres eller være i umiddelbar nærhet av kino, bibliotek, svømmehall o.l. tilbud.
Pensjonistforbundet var opptatt av eldresentrenes (aktivitetssentrenes) viktige rolle for aktivitet og inkludering. Slike sentre burde sikres offentlige driftstilskudd i stedet for eller i tillegg til frivillige organisasjoners innsats. Organisasjonen ønsket også en egen organisasjon for pårørende, samt gode permisjonsordninger og lønn for pårørende med omsorgsoppgaver.
Seniorsaken ønsket en holdningsendring i forhold til eldre (eldre er oss, ikke dem). Organisasjonen hevdet at det ble bygget for få sykehjemsplasser og at kommunene spekulerte i å bygge omsorgsboliger (der beboerne må betale selv), fremfor sykehjemsplasser (der kommunen betaler mer).
Lyst på livet – en del av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten – viste til erfaringer fra egen virksomhet. Gjennom informasjon, aktivisering og økt bevisstgjøring om egen alderdom, fikk eldre bedre livskvalitet og bedre helse, slik at de for eksempel kan bo lenger i egen bolig.
Legg igjen en kommentar