NHO har tilbudt sluttpakke til ansatte over 60 år, for å «fornye kompetansen», som det heter. Slik kvitter organisasjonen seg med medarbeidere de synes er for gamle.
Samtidig er det bred politisk enighet om at det er viktig at så mange som mulig arbeider så lenge som mulig. Og NHO har selv arbeidet for å få på plass delmål 3 i IA-avtalen som går nettopp på å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.
Statens seniorråd reagerer kraftig på NHOs sluttpakke-politikk. Hvordan skal arbeidstakere klare å jobbe lenger hvis arbeidsgivere ikke lar dem få lov til det. Det som er ekstra problematisk med dette er at det er landets største arbeidsgiverorganisasjon, NHO, som nå går foran som et fryktelig dårlig eksempel. Kan arbeidsgiverorganisasjon gjøre sine kostnadskutt på denne måten, så kan det enkelt overføres til organisasjonens 24 000 medlemsbedrifter. Dette er liv og lære. Dette er som å ha en helseminister som røyker i all offentlighet. At det er behov for omstilling også i NHO skal vi ikke bestride, men måten det gjøres på er absolutt noe å bestride. Skogen Lund påpeker at dette er gjort i enighet og med full frivillighet fra de ansattes siden. Hvilken «frivllighet» ligger det i et tilbud fra sjefen om at man kan unnværes og gjerne erstattes?
NHO-sjefen argumenter også med at det å skulle lyse ut tilbud om sluttpakker til alle ville bli for krevende fordi en da måtte gå gjennom hver enkelt søknad og se hvem som var kritisk for den videre driften. Fremfor å ta den jobben, valgte NHO et langt enklere grep – gi tilbudet til en enkeltgruppe. De eldste.
Det NHO burde gjøre var å se på mulig for personer som er passert 55 og 60 år å bytte jobb – ikke gi dem penger for at de skal slutte. Det er vanskelig for en person over 55 år å få ny jobb. Derfor blir folk i jobber i som de kunne ønsket seg bort ifra helt til de har mulighet å ta ut pensjon. Skal vi få folk til å stå lenger i arbeid må de også gis mulighet til endring. Og de må gis mulighet til kompetanseheving og kunnskapsutvikling.
Det er selvsagt ansattes ansvar å sikre at kompetansen de innehar er relevant og god nok for en stilling, men det er også arbeidsgivers ansvar å sikre at man får tilgang på den kompetansehevingen man ønsker og trenger. NHO burde heller arbeidet mer med å satse på egne ansatte fremfor å skifte dem ut på grunn av alder. Dette bekrefter stereotypier om seniorer som ikke er NHO verdig.
Legg igjen en kommentar