Sparebanken Nord-Norge tilbyr sluttpakker til samtlige av sine 900 ansatte og håper at 100 takker ja. Digitalisering de siste årene, er forklaringen på at de behøver andre ansatte i disse jobbene. Men hva har banken gjort for å oppdatere sin egen arbeidsstokk til den nye digitale virkelighet? Det er litt for lettvint å kaste stabil og lojal arbeidskraft overbord med sluttpakke. En langsiktig personalpolitikk er bedre for arbeidstaker enn et tilbud om sluttpakke som redningsvest.
Aftenposten presenterte nylig en spørreundersøkelse der yrkesaktive var blitt bedt om å tallfeste når de trodde de ville være på toppen av yrkeskarrieren. Flertallet svarte 47 år. Det er også påfallende at arbeidsgivere generelt uttaler seg svært positivt om de eldre arbeidstakerne som bedriften allerede har, mens de bare unntagelsesvis innkaller en søker over 50år til jobbintervju.
Det er disse personene som er midt i livet, vi så gjerne vil beholde i arbeidslivet en god stund til. Fordi vi som samfunn trenger deres arbeidskraft i fremtiden. Dessuten er arbeidsplassen mer enn en jobb. Den er en av de viktigste sosiale arenaer vi har, den gir tilhørighet, den gir mestring og mening til hverdagen.
Mange som nærmer seg midten av 50-årene og de tidlige 60-årene forsvinner ut av arbeidslivet med arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Mange av dem ville gjerne fortsatt i en annen eller en mer tilrettelagt jobb. Nær hver femte arbeidstaker i denne aldersgruppe går ut av arbeidslivet på denne måten. Må det være slik?
Fire av 10 som velger å gå ut av arbeidslivet og over i pensjonistenes gjør det frivillig. Det å få råderett over sin egen tid er tillokkende for mange. Lysten til å bruke tid og krefter på andre oppgaver er medvirkende. Valgfriheten må være driveren. Vi må ha både et arbeidsliv og et pensjonistliv som ivaretar alle og som tar høyde for at folk kan velge selv.
Legg igjen en kommentar